Stikkord
alene, bål, ensom, fjelltur, fotogtafi, frisk luft, motivasjon, natur, sosial, tanker, tur, turmat, utekos
Vi har alle vært der; arbeidsdagen har vært lang, sofaen er myk, magen er mett og øyelokkene tunge. Dørstokkmila virker uendelig lang, men samvittigheten gnager. En halvhjertet sms til en venn eller to for å høre om de blir med på en kjapp fjelltur, men dørstokkmila er like lang for dem. Så vi blir igjen oppslukt av å bytte mellom kanalene på TV’en, henter sjokoladeposen og et glass vin, og ser en dårlig film for å fordrive tida før vi går til sengs og sover noen timer før nok en arbeidsdag. Det er ikke alltid like morsomt å være singel.
Men hva skal man gjøre? La dagene passere i stillhet mens vi venter på den utkårede som skal dra oss opp av sofaen og med ut på tur? Det er lett å synke ned i selvmedlidenhet og å lage unnskyldninger for hvorfor det er bedre å sitte hjemme istedet for å gjøre det vi egentlig har lyst til. Men de eneste som taper på det, er oss selv. Ikke bare fordi det går ut over vår egen helse og trivsel, men også fordi den utkårede ikke bare kommer og banker på døra di sånn uten videre.
Så hva er trikset? Enkelte klarer å bare ta seg selv i nakken og begynne å springe på fjellet flere ganger i uka. Andre trenger litt mer overtalelse. Jeg hører definitivt til i den sistnevnte gruppen… Og som med de aller fleste mennesker går også mine friluftsinteresser i perioder. En stund har jeg stor interesse for å gå på fjell (det er som regel forutsatt at jeg har noen å gå sammen med), andre ganger vil jeg bare være utendørs, uansett om det er i hagen eller i nærmeste gapahuk eller fjærestein. Og iblant er jeg en skikkelig sofaslask og ender til slutt opp med å sjokkere både meg selv og badevekta.
Tegning: Trond Haugskott
Mine incentiver for å komme meg ut i marka er følgende:
Bloggen
Jeg har tidligere skrevet flere blogger, og er glad i å skrive og fotografere. Det skal også innrømmes at jeg er glad i oppmerksomhet, og kommentarer fra lesere… En gang i tiden vurderte jeg å bli journalist. Så jeg tenkte at hvis jeg starter en blogg om temaet så kan jeg hjelpe både andre og meg selv til å finne turgleden igjen. Motivasjon til å skrive blogg finner jeg i besøkstall og kommentarer. Og for å ha noe å skrive om, må jeg ut og fotografere og finne på ting.
Fotografi
Jeg er glad i å fotografere og leke med teknikker og kamerautstyr. Ofte når jeg ikke kjenner at jeg gidder å verken gå på fjellet eller bevege meg noe annet sted (som oftest på søndager, den store ensom-dagen i singellivet), tar jeg med meg kaffekoppen og kameraet og kjører ut et sted. På vei til ingensteds hender det at jeg finner et sted med flott natur, gamle bygninger, eller andre spennende motiver. Og før jeg vet ordet av det har jeg sprunget rundt og knipset i et par timer og både samvittigheten og humøret er særdeles mye bedre.
Mat
Alle som kjenner meg, vet at jeg er over gjennomsnittet glad i mat. Ikke bare å spise den, men å lage den og aller helst til flere enn meg selv. Å lage mat på et vanlig kjøkken kan være morsomt nok, men å lage mat utendørs på et bål i godt selskap er mange ganger morsommere. Det er en myte at turmat er vanskelig, utstyrs- og tidskrevende. Det meste som kan lages på kjøkkenet hjemme, kan lages på et bål eller en primus med enkelt utstyr. Mitt første kasserollesett kjøpte jeg på tilbud til 99,- fra SparKjøp (av alle steder…) i 2011, og besto av to stekepanner og tre kasseroller i forskjellige størrelser. Det var egentlig lagd for primus, men har kun vært brukt på bål og er ennå i god stand! Og med litt forberedelse hjemme før man drar, blir det en lek å lage mat utendørs. De fleste barn syns det er morsomt å lage mat utendørs, og det er en veldig fin aktivitet å gjøre sammen.
Erfaring
Mange som er friluftsinteressert har en eller flere familiemedlemmer som også er det, og har tatt dem med på tur fra de var barn. Andre har vært i speideren og har lært mye fra dette. Alle barn burde ha muligheten til å bli tatt med på tur, fordi det er bra for både barn og voksne på så mange måter. Jeg har ikke hatt denne muligheten, min familie er ikke turinteressert og istedet for å være med i speideren slik som mange andre i klassen min, gikk jeg på musikkskole. Jeg kan spille både keyboard og gitar og har blitt ganske scenevant med årene, men det er et ganske dårlig grunnlag for overlevelse hvis jeg skulle gå meg bort på fjellet en gang 😉 men jeg er oppvokst midt mellom skogen og havet og har alltid vært glad i å være ute. En av grunnene til at jeg liker å dra alene på tur iblant, er nettopp erfaring.
Fysisk aktivitet
De aller fleste mennesker i dagens samfunn er alt for lite i aktivitet. Mange av oss har kontorjobber og sitter på rompa hele dagen, vi kjører bil mellom ytterdøra, jobb og butikk, og den halvtimen vi er blitt anbefalt som et absolutt minimum av aktivitet hver dag er det få som oppfyller. Treningsstudioene tjener godt på «støttemedlemmer», men selv om mange er flinke til å trene her, er det noe helt annet å få være ute i naturen. Det gjør godt for både kropp og sjel 🙂
Sosialt
Hjemme er vi gjerne ganske reservert, og vi går ikke bort og prater med fremmede på butikken når vi handler dagens middagsmat. Men i naturen er det noe helt annet, man hilser på hverandre når man møtes og man ender ofte opp med å få trivelig selskap rundt bålet i en gapahuk av mennesker man ikke har møtt før. Nye bekjentskap oppstår, felles interesser og relasjoner blir diskutert, barn blir kjent med andre barn. Og man kan ta med venner og familie og ta initiativ til en fin dag sammen med både fysisk aktivitet og et koselig måltid ved bålet.
Så for deg som sitter hjemme alene i sofaen og leser dette, er det bare en ting å gjøre – kom deg ut! 🙂