Lester med elgmønster

Stikkord

, , , , , , , , ,

Jeg hadde helt glemt av disse, men de dukket opp i gavekurven under letingen etter julegaver. Hvor mønsteret er fra, aner jeg ikke. Kanskje noen andre vet?

Måtte skynde meg å ta bilde av dem, for nå er de pakket inn og på vei til mottakeren. Så er det bare å håpe på at de passer og faller i smak 🙂

Mammas rosebusk

Stikkord

, , , , , , ,

For en og en halv uke siden var jeg og klippet meg et par kvister av mammas gamle rosebusk. Den har stått i hagen vår så lenge jeg kan huske, og det begynner å bli en god del år… Det er vinter og busken er nedsnødd og gjennomfrossen, og det var vel ikke med stor optimisme verken fra mamma eller meg selv at jeg tok med meg kvistene for å prøve å vekke dem fra vinterdvalen og lure dem til å slå rot. Jeg hadde tidligere denne høsten prøvd det samme, med det resultat at kvisten fikk to små grønne blader før den visnet igjen. Men jeg hadde lyst til å eksperimentere litt mer allikevel 🙂

Kvistene sto i vann i 3-4 dager før jeg fikk tips fra hageforumet Hagegal om å bare sette dem rett i jorda og kle potten med en plastpose og sette den et sted med lysrør eller tilsvarende sterkt lys. Som sagt, så gjort. Alle stiklingene mine som sto i vann ble satt i jord og pottene ble kledd med plastposer med små hull i, og satt på kjøkkenbenken. Nå har ikke jeg et spesielt stort kjøkken fra før av, men med halvparten av benkene okkupert av blomsterpotter er det ikke så mye plass igjen til andre ting 😉

Og resultatene lar ikke vente på seg. I alle pottene spirer og gror det, og det er utrolig morsomt å se endringene fra dag til dag!
Slik ser rosebusk-kvistene ut nå, en uke etter at de ble satt i jord:


På tre av kvistene kommer det grønne fine blader, men den siste har ikke reagert ennå. Tror jeg skal hente med meg noen flere kvister, så kanskje det blir flere fine små rosebusker å sette ut til våren 🙂

Tips og råd mottas med takk!

Brente mandler

Stikkord

, , , , , , , , ,

De siste årene har jeg pleid å lage noen porsjoner brente mandler før jul og gi bort sammen med julegavene, og det har på en måte blitt en tradisjon. I år hadde jeg tenkt å droppe det, siden jeg skal flytte inn i en ny leilighet i slutten av måneden og skal bruke mye av tida før jul til å pakke og flytte i tillegg til annen gaveproduksjon og alt som hører jula til. Men da opptil flere av de faste mottakerne begynte å etterlyse mandlene, var det bare å hive seg rundt 🙂 det er fort gjort og utrolig enkelt, og om du lager noen kilo i slengen har du mer enn nok til både gaver og eget forbruk.

Du trenger:

«Brenn» mandlene i stekeovnen på 200 grader i 10-12 minutter.

Lag sukkerlake av 150 gram sukker og 0,5 dl vann. La det koke i 2-3 minutter.

Ha i 500 gram mandler og rør rundt hele tiden slik at sukkeret rundt mandlene krystalliseres, og mandlene ser «grå» ut.

Rør videre til sukkeret smelter igjen og får en pen, jevn karamellfarge. Pass på at du ikke bruker så sterk varme at sukkeret blir brent. Bland i en spiseskje smør og rør rundt slik at alle mandlene blir dekt.

Dekk et stekebrett med bakepapir. Spre mandlene utover så godt det lar seg gjøre. Pass på, smeltet sukker er VELDIG varmt! Sett stekeplaten et kaldt sted til mandlene er passe avkjølte, skill dem fra hverandre. La dem bli helt kalde før du fordeler dem i poser eller beholdere, de må oppbevares tørt og lufttett. Jeg bruker cellofanposer. Med 2 kg mandler fikk jeg 6 poser på 400 gram hver, pluss litt til overs til smaksprøver 😉

Når man leser bloggene til alle der ute som er så utrolig flink med dekorering og slikt, risikerer man å få litt mindreverdighetskomplekser! Alt jeg hadde for hånden til dekorasjon akkurat her var vanlig pakkebånd, men det funker.
Ting som er spiselig eller til forbruk er veldig kjekt å gi til folk som har «alt», og det er mye godt man kan lage og gi bort. Man må bare passe på å ikke smake så mye underveis 😉

Midt på vinteren sier du?

Stikkord

, , , , , , , ,

Det er vår på kjøkkenet ihvertfall!

Det blir spennende å se om noen av disse småtassene overlever 🙂
Det er ikke bare inneplanter som har blitt utsatt for formering i går kveld, også noen små kvister av mammas frosne og nedsnødde rosebusk har måttet til pers. Det er jo lov å prøve seg…

Grønne fingre?

Stikkord

, , , , , ,

Det er ofte slik at når man har vært singel en tid, så utvikler man etterhvert en del sære interesser og hobbyer. En slik sær interesse som jeg har fått den seneste tiden, er å samle på stiklinger. Jeg som aldri har hatt (og fortsatt ikke har!) grønne fingre, eller den minste interesse for alle potteplantene som min kjære mamma har prakket på meg opp gjennom årene, går nå rundt og kniper til meg stiklinger overalt der jeg får muligheten.

Etter å ha gjennomgått noen år med total omsorgssvikt og flere flyttinger over både kortere og lengre distanse, har alle mine potteplanter sett bedre dager. Det vil si, de som overlevde… De som fikk tilbringe sommerferien i år hos mamma benyttet anledningen til å spise seg mette både på næring og lys, og de ble store og flotte på den lille tiden de bodde der. Det var nok med en stor porsjon skepsis de så frem mot den dagen de skulle bli hentet tilbake til min nye leilighet…

Tegning: Anna

Men etter å ha lovet bot og bedring fikk jeg dem omsider med meg, og selv om to av dem dessverre døde i ettertid av skadene de har fått tidligere, får resten av dem bedre omsorg enn noen gang. Og de har fått selskap av mange nye små stiklinger og avleggere som forhåpentligvis ennå ikke kjenner til den grusomme fortiden de eldre plantene har gått gjennom 🙂

Men det jeg angrer på nå, er at jeg ikke ihvertfall kunne gjøre litt bedre innsats for å ta vare på plantene jeg fikk av mamma. Mange av plantetypene jeg husker fra min barndom har hun ikke lenger, og de hun har gitt meg tidligere er selvfølgelig også på de evige jaktmarker. Nå når jeg har fått interessen for slikt, skulle jeg ønske at jeg hadde avleggere fra alle plantene hun har hatt. Det blir ikke det samme å kjøpe dem fra en butikk. Så derfor er et av mine prinsipper for denne nye hobbyen at ingen planter skal kjøpes, det blir for enkelt og kjedelig. Skikken i gamle dager var at stiklinger og avleggere skulle stjeles, men i dag er det blandede meninger om hvor greit dette er. Men jeg tror ikke akkurat at noen biter om man spør om man kan få en stikling, tvert imot tror jeg de fleste tar det som et kompliment 🙂

Så i kategorien Planter og hage vil du finne mine små håpefulle etterhvert som de blir adoptert. Jeg er fullstendig grønn på dette (pun not intended!), og blir veldig glad for tips og råd om plantenavn, stell og ellers alt annet planterelatert 🙂

Ekko-o-o

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , ,

Det har vært litt ekko i bloggen i det siste. Jeg skal ikke komme med en masse unnskyldninger til hvorfor, men det skyldes hovedsakelig at jeg har hatt eksamen samtidig som jeg akkurat har begynt i ny jobb. Og la det være sagt: skolepensum har INGENTING med «den virkelige verden» å gjøre! Når man begynner i en jobb som er relevant til det man har studert, må man lære alt på nytt igjen. Fordi slik man gjør ting på skolen, er ofte ikke slik man gjør ting i jobb. Men man må bruke noen år på skolebenken og lære ting på èn måte, for å få muligheten til å få en jobb slik at man kan lære alt på en ny måte. Forstå det den som kan 🙂 men jobben er flott og medarbeiderne enda flottere, og det er morsomt å endelig få jobbe med det man har slitt seg gjennom flere år på skole for å lære!

Men det har ikke vært bare slit, litt turliv har det også blitt tid til. Når venner langveisfra er i nærheten må man såklart finne på noe morsomt sammen, selv om samvittigheten klager på at det er «bare fire dager til eksamen». Og i dette tilfellet innebar det tur, bål, kaffe på kjele, god mat og masse trivelig skravling 🙂

I tillegg pågår selvfølgelig julegaveproduksjonen for fullt, men det kommer i et senere innlegg. Og så lover jeg å komme sterkere tilbake i bloggen i tiden framover!

Tanker på en søndag: Alene på tur

Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Vi har alle vært der; arbeidsdagen har vært lang, sofaen er myk, magen er mett og øyelokkene tunge. Dørstokkmila virker uendelig lang, men samvittigheten gnager. En halvhjertet sms til en venn eller to for å høre om de blir med på en kjapp fjelltur, men dørstokkmila er like lang for dem. Så vi blir igjen oppslukt av å bytte mellom kanalene på TV’en, henter sjokoladeposen og et glass vin, og ser en dårlig film for å fordrive tida før vi går til sengs og sover noen timer før nok en arbeidsdag. Det er ikke alltid like morsomt å være singel.

Men hva skal man gjøre? La dagene passere i stillhet mens vi venter på den utkårede som skal dra oss opp av sofaen og med ut på tur? Det er lett å synke ned i selvmedlidenhet og å lage unnskyldninger for hvorfor det er bedre å sitte hjemme istedet for å gjøre det vi egentlig har lyst til. Men de eneste som taper på det, er oss selv. Ikke bare fordi det går ut over vår egen helse og trivsel, men også fordi den utkårede ikke bare kommer og banker på døra di sånn uten videre.

Så hva er trikset? Enkelte klarer å bare ta seg selv i nakken og begynne å springe på fjellet flere ganger i uka. Andre trenger litt mer overtalelse. Jeg hører definitivt til i den sistnevnte gruppen… Og som med de aller fleste mennesker går også mine friluftsinteresser i perioder. En stund har jeg stor interesse for å gå på fjell (det er som regel forutsatt at jeg har noen å gå sammen med), andre ganger vil jeg bare være utendørs, uansett om det er i hagen eller i nærmeste gapahuk eller fjærestein. Og iblant er jeg en skikkelig sofaslask og ender til slutt opp med å sjokkere både meg selv og badevekta.

Tegning: Trond Haugskott

Mine incentiver for å komme meg ut i marka er følgende:

Bloggen
Jeg har tidligere skrevet flere blogger, og er glad i å skrive og fotografere. Det skal også innrømmes at jeg er glad i oppmerksomhet, og kommentarer fra lesere… En gang i tiden vurderte jeg å bli journalist. Så jeg tenkte at hvis jeg starter en blogg om temaet så kan jeg hjelpe både andre og meg selv til å finne turgleden igjen. Motivasjon til å skrive blogg finner jeg i besøkstall og kommentarer. Og for å ha noe å skrive om, må jeg ut og fotografere og finne på ting.

Fotografi
Jeg er glad i å fotografere og leke med teknikker og kamerautstyr. Ofte når jeg ikke kjenner at jeg gidder å verken gå på fjellet eller bevege meg noe annet sted (som oftest på søndager, den store ensom-dagen i singellivet), tar jeg med meg kaffekoppen og kameraet og kjører ut et sted. På vei til ingensteds hender det at jeg finner et sted med flott natur, gamle bygninger, eller andre spennende motiver. Og før jeg vet ordet av det har jeg sprunget rundt og knipset i et par timer og både samvittigheten og humøret er særdeles mye bedre.

Mat
Alle som kjenner meg, vet at jeg er over gjennomsnittet glad i mat. Ikke bare å spise den, men å lage den og aller helst til flere enn meg selv. Å lage mat på et vanlig kjøkken kan være morsomt nok, men å lage mat utendørs på et bål i godt selskap er mange ganger morsommere. Det er en myte at turmat er vanskelig, utstyrs- og tidskrevende. Det meste som kan lages på kjøkkenet hjemme, kan lages på et bål eller en primus med enkelt utstyr. Mitt første kasserollesett kjøpte jeg på tilbud til 99,- fra SparKjøp (av alle steder…) i 2011, og besto av to stekepanner og tre kasseroller i forskjellige størrelser. Det var egentlig lagd for primus, men har kun vært brukt på bål og er ennå i god stand! Og med litt forberedelse hjemme før man drar, blir det en lek å lage mat utendørs. De fleste barn syns det er morsomt å lage mat utendørs, og det er en veldig fin aktivitet å gjøre sammen.

Erfaring
Mange som er friluftsinteressert har en eller flere familiemedlemmer som også er det, og har tatt dem med på tur fra de var barn. Andre har vært i speideren og har lært mye fra dette. Alle barn burde ha muligheten til å bli tatt med på tur, fordi det er bra for både barn og voksne på så mange måter. Jeg har ikke hatt denne muligheten, min familie er ikke turinteressert og istedet for å være med i speideren slik som mange andre i klassen min, gikk jeg på musikkskole. Jeg kan spille både keyboard og gitar og har blitt ganske scenevant med årene, men det er et ganske dårlig grunnlag for overlevelse hvis jeg skulle gå meg bort på fjellet en gang 😉 men jeg er oppvokst midt mellom skogen og havet og har alltid vært glad i å være ute. En av grunnene til at jeg liker å dra alene på tur iblant, er nettopp erfaring.

Fysisk aktivitet
De aller fleste mennesker i dagens samfunn er alt for lite i aktivitet. Mange av oss har kontorjobber og sitter på rompa hele dagen, vi kjører bil mellom ytterdøra, jobb og butikk, og den halvtimen vi er blitt anbefalt som et absolutt minimum av aktivitet hver dag er det få som oppfyller. Treningsstudioene tjener godt på «støttemedlemmer», men selv om mange er flinke til å trene her, er det noe helt annet å få være ute i naturen. Det gjør godt for både kropp og sjel 🙂

Sosialt
Hjemme er vi gjerne ganske reservert, og vi går ikke bort og prater med fremmede på butikken når vi handler dagens middagsmat. Men i naturen er det noe helt annet, man hilser på hverandre når man møtes og man ender ofte opp med å få trivelig selskap rundt bålet i en gapahuk av mennesker man ikke har møtt før. Nye bekjentskap oppstår, felles interesser og relasjoner blir diskutert, barn blir kjent med andre barn. Og man kan ta med venner og familie og ta initiativ til en fin dag sammen med både fysisk aktivitet og et koselig måltid ved bålet.

Så for deg som sitter hjemme alene i sofaen og leser dette, er det bare en ting å gjøre – kom deg ut! 🙂